El Khiam (الخیام) er et arkeologisk sted nær Wadi Khureitun i Judea-ørkenen på Vestbredden, ved bredden av Dødehavet.

Arkeologiske funn ved El Khiam viser nesten kontinuerlig beboelse av jegergrupper siden mesolittisk og tidlig neolittisk periode.[1] Khiamian-perioden (ca. 10000-9500 f.Kr.), oppkalt etter dette stedet, er karakterisert av flintpiler nå kjent som "El-Khiam-punkter". El Khiam ble først utgravd av René Neuville i 1934, av Jean Perrot i 1951 og González Echergaray i 1961.[2]
 

Wikipedia